Funkis, jeg ? Funksjonsfrisk VS Funksjonshemmet

Hei alle mine kjære lesere.

Jeg har ei venninne som er bosatt i Stavanger, som heter Silje Johanne. Hun er 24 år og studerer siste året på grafisk design ved Norges Kreative Fagskole avd. Stavanger. Nå har hun kun i underkant av 1 semester igjen, og driver nå og lager et "hippere" og mer moderne Handicapnytt, som skal være både for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Målet er å kunne bro og skape større forståelse mellom funksjonshemmet og funksjonsfrisk. Magasinet hennes har byttet navn fra Handicapnytt til Enter. Silje har selv CP og sitter i rullestol. Hun er ei jente med masse humor og bein i nesa som vet hva hun vil. Hun er også aktiv blogger og her finner du linken :

http://s0rtenglsunivers.blogg.no/

Hun skriver om sitt liv, og naturlig nok tar utdanningen hennes stor plass.

I forbindelse med hennes magasin "Enter", fikk jeg spørsmål om jeg kunne skrive et leserinnlegg om det å være funksjonshenmmet og det å forholde seg til funksjonsfriske, samt det å nå fram til funksjonsfriske som funksjonsfrisk og dermed kunne møtes på samme plan.

Her er leserinnlegget mitt :

Funkis, jeg ? Funksjonsfrisk vs funksjonshemmet
 
Jeg er ei funksjonshemmet jente på 26 år med ryggmargsbrokk, som fikk spørsmål om jeg ville skrive litt om
det å være funksjonshemmet og det å forholde seg til funksjonsfriske. Samt det å nå fram til funksjonsfriske,
som funksjonshemmet og kunne møtes på samme plan.
Ryggmargsbrokk er en medfødt funksjonshemning, som innebærer blant annet at jeg er lam fra livet og ned .
Jeg er 100% avhengig av rullestol. Jeg er i tillegg  liten av vekst .Jeg har også hydrocephalus, eller vannhode
som det heter på bokmål. Dette gjør at jeg har innlagt en såkalt shunt, et dren som går fra hodet og ned
til hjertet. I hodet sitter det ei pumpe som drenerer vekk overflødig spinalvæske fra ventrikler (hulerommene)
i hjernen. I dagliglivet gir hydrocephalusdiagnosen litt utfordringer i forhold til det kognitive og finmotorikken.
Det å sitte i rullestol medfører jo at jeg får en del utfordringer i forhold til manglende tilrettelegging, som
manglende heis, høye brytere, høye butikkhyller med mer. Det blir vanskelig å nå opp. Den mellomtingen
mellom å overse meg helt og det å overkjøre meg med for mye hjelp. er ofte vanskelig å finne, og den forstår jeg.
 La meg få gjøre det jeg kan selv, og la meg instruere deg i hva jeg trenger assistanse til.Enkelte rygger vekk og vil ikke forholde seg
til meg, og i stedet snakker de bak min rygg, selv om de vet jeg ser på. Snakk til meg er alt jeg ber om. Jeg
skjønner veldig godt at det ikke er lett å forholde seg til et menneske i rullestol, når man aldri har vært borti  en slik situasjon.
Jeg biter ikke, i allefall ikke så veldig hardt ;) Dessuten kan jeg
faktisk både se, høre og snakke. Enkelte vil kanskje si at  snakker litt vel mye, men vi kvinner er jo slik ;) Og jeg hører det jeg vil, som de fleste andre ;)
Tenk deg situasjonen : Du stiller deg i bunnen av en bakke, som er lang med en del hindringer. Du har aldri hverken settt eller sittet i en rullestol
Men beskjeden du får er : Sett deg i denne og kom deg opp bakken! Hjelp får du ikke av meg, men bruk de du møter på din vei. Lykke til, det er ditt liv!
Det kan fort bli mange knall og fall, noen sår samt en del rare blikk og mulig noen kommentarer. Likevel i denne situasjonen vil du kanskje noen ganger gi opp, men likevel er du sta nok til å fortsette. Jeg skjønner begge delene, for alle er vi mennesker og føler det slik noen ganger. Å føle sik gjør oss til tenkende intelligente vesner . Alle har vi våre utfordringer, og alle har vi våre problemer, men det gjelder  gjøre det beste ut av det.
Det er viktig å kunne vise gjensidig forståelse og kommunisere på et felles plan.
Alle blir vi funksjonshemmede når samfunnet og våre omgivelser stiller krav man ikke klarer å
tilfredsstille. Slik er livet. Livet består av oppturer og nedturer, selv om jeg til tider kanskje  føler at jeg har
unødvendig mange nedturer, så tror jeg vi  begge kan tilføre hverandre noe av vår livserfaring.
Strekk ut en hånd, og se mennesket bak funksjonshemningen. Det mennesket eller "romvesenet" har et navn
og et bosted, og kanskje også en utdannelse og en jobb. Begge parter kan tilføre hverandre noe. Strekk ut en
hånd og hendvend deg til MEG og IKKE assistenten. Kanskje vi kan bli venner og tilføre hverandre noe? Hvem
vet? Det er spennende å leve! Prøv det! Snakk med de rundt deg uansett kjønn, alder, legning eller
funksjonsnedsettelse.  Du vil møte veggen og kanskje ville gi opp, men l du reiser deg igjen tross i
utfordringer. Jeg vil gjerne møte DEG og de rundt. Jeg er åpen, tør du? Det å  vise at man er redd eller usikker er
heller ingen skam. Jeg er også  redd noen ganger. Hvorfor? Fordi jeg er et menneske! Tør og vær deg selv,
VIS DEG SELV så kanskje jeg også  tør å vise meg og mitt liv.
Velkommen inn i mitt liv, og kanskje jeg får komme inn i ditt?
 
Hilsen fra en tenkende, følende person, ET MENNESKE 

5 kommentarer

madde90 :)

24.feb.2011 kl.14:31

Kjempe fint innlegg! :) Så enig i alt du sier! =)

Iggen

24.feb.2011 kl.14:55

Veldig bra :) :)

Silje på to hjul i svingen!

24.feb.2011 kl.17:01

Tusen takk for ditt bidrag til magasinet, snuppa! Du aner ikke hvor glad jeg er for all hjelp og støtte jeg har fått så langt. Takk for at du tror på meg! :):) klem

sjokoladeilomma

24.feb.2011 kl.22:27

Kjempebra innlegg! Jeg bedriver egentlig aldri egenreklame av prinsipp - men dette temaet er så sterkt lenket til et av mine innlegg at du gjerne må lese om du vil: http://sjokoladeilomma.blogg.no/1296522363_en_helt_vanlig_dag_fo.html
:)

Anne Grethe Guthu

05.mar.2011 kl.10:19

Hei kjære nabo!

Takk for besøket og det gode humøret du og Øystein hadde med dere, godt humør har smitteeffekt.

Flott blogg innlegg Yvonn, gir oss såkalt funksjonsfriske noe å tenke på!! Stå på :))

Ha en god helg begge to.

Skriv en ny kommentar

gojinta84

gojinta84

26, Vestre Toten

Livsglad jente på 26, som er bosatt på Toten sammen med min kjære ektemann. Hovedinteresse : foto, web og interiør.

Kategorier

Arkiv

hits